INNLAGT PÅ SYKEHUSET

Heisann og god søndag alle sammen.

Først av alt så beklager at det ikke har kommet noen innlegg fra meg før nå. Det har skjedd noen endringer her som har gjort at vi har blitt innlagt på sykehuset. På fredagen fikk Amalie tilbakeslag fra epilepsien sin, anfallene utviklet seg og ble værte utover kvelden. Ambulansen måtte ta seg en tur innom for å gi henne akutt medisin, som ikle har blitt gjort på 4 år.. De ventet med å dra for å se hvordan Amalie reagerte på det, hun fikk et anfall etter de hadde gitt henne medisinen og tilstanden bedret seg. Vi fikk muligheten til å bli med til Trondheim med vi avventet litt for å se om situasjonen forverret seg. Amalie sovnet og alt gikk bedre, heldigvis! Rundt denne kvelden hadde Amalie nå hatt rundt 30-35 anfall og etter hun hadde sovet 2 timer, da ringte vi. Ambulansen kom og vi ble sendt til Trondheim der vi ble innlagt, anfallene var nå tette og kom etter hver 5 minutt, den lille kroppen var sliten og fikk ikke til å slappe av. Ny akutt medisin ble satt og det funket med en gang.

Vi ankom sykehuset mellom 4 – halv 5 tiden om morgenen, Amalie hadde det ganske greit nå men var veldig sliten. Vi fikk oss et rom rundt 6 tiden, da hadde jeg vært våken i et døgn og fikk meg 2 timer søvn før vi måtte stå opp igjen! Denne morgenen var alt stabilt, Amalie hadde ikke hatt noe anfall siden i natt, legen syns at vi kunne få reise hjem utover dagen men vi avventet med å se an situasjonen. På dette døgnet hadde den lille kroppen hatt mellom 60-70 anfall.

Men noe hjemreise ble det ikke, epilepsien slo ut for fult igjen, lege og alle som var tilstede fikk se hvordan anfallene til Amalie ble. Ny akutt medisin ble satt, første gang funket det ikke, 2 førsøk funket heller ikke men 3 forsøket gikk det veldig bra. Amalie ble roligere og jeg lå i sengen og holdte rundt henne og slappet av. Utover kvelden rundt 11 tiden ble situasjonen så ille at Amalie måtte trilles ned til intensiven på overvåkingen der hun skulle være til neste morgen. Jeg knakk sammen og begynte å gråte, jeg hadde så mye følelser inni meg, når skal dette ta slutt? Det å se sitt eget barn ligge i sengen hjelpesløs å får anfall etter anfall, det gjør så vondt i mammahjertet mitt. Jeg er så redd for den lille jenta mi, Amalie har hatt en bra periode i lang tid nå, men så plutselig måtte det snu seg sånn uten videre. 

De siste dagene har vært utrolig tøffe, igår hadde Amalie hatt en superduper dag! I går kveld ble hun trillet ned på intensiven for overvåkning, der hun fikk medisin som gjorde at kroppen fikk slappe av og hun fikk sovet. Igår har hun slappet godt av i senga, lekt gjemsel i gangen og bare tulla og tøysa! En dag med lykke, godt å ha jenta mi tilbake. Amalie har hatt null anfall, noe som er et stort pluss! Vi har også gått opp litt på det ene medisinet. Er spent på hva morgen dagen bringer. Vi savner også lillesøster Ane, dette er det lengste jeg har vært borte fra henne, skal bli godt å få henne i armene mine igjen. Jeg er stolt av å være mamma til den tøffeste jenta som er mi, nå håper vi at det værste har gitt seg og at vi kan få hverdagen vår tilbake!

Tiden går og når alt ser ut til at ting har roet deg og vi har kommet tilbake må den rette stien.. Så snur det seg og det blir tilbakeslag! I kveld slo epilepsien ut for fult igjen, Amalie hadde sovnet så godt med så kom de anfallene som ødela søvnen hennes helt.. De ringte ned til intensiven for å høre siden de ikke hadde noe plass nå, forverret det seg da var det bare å sette stesolid, noe som måtte gjøres! Det ble satt 2 ganger før det ga seg, vi fikk sovet alle sammen i natt! Anfallene startet på igjen rundt halv 6 tiden i dag tidlig, etter en times tid så hadde det ikke gitt seg så mye.. Amalie har nå nettopp fått seg en ny runde med stesolid og sovner nå godt ved siden av meg. Har hatt et anfall etter at hun fikk stesolid, er veldig spent på samtalen idag på hva de finner ut. 

jeg har unngått å skrevet om dette temaet på bloggen, men når vi først er innlagt så vil jeg skrive litt om det å være mamma til et sykt barn som lever med sykdommen epilepsi og tuberøs sklerose. Så får dere et lite innblikk i hverdagen vår, Amalie har nå vært stabil i 4 år før hun plutselig fikk dette tilbake slaget. 

image

Advertisements

One thought on “INNLAGT PÅ SYKEHUSET

Leave a Reply