FERIE MED BARN BETYR MER FULLTIDS JOBB

I går ble det siste skoledag i fjerde klassen over og både store og små kan starte sommerferien med god samvittighet. Da vi flyttet hit til bygda begynte Amalie i barnehagen, jeg har den siste tiden begynt å forstå bedre enn noen gang hvor fort årene går. Nå kjenner jeg på en stor stolthelt, på hvor mye Amalie har lært seg igjennom dette skoleåret, og at hun har lært seg mye mer enn hva jeg trodde hun ville dette året på skolen. Engelsk og svømming er en av favoritt fagene hennes på skolen

Hun har lært seg engelsk der hun er utrolig flink! Og for noen dager siden kom hun hjem med sin aller første 25 meter knapp som hun tok i svømming. Vel, du tenker kanskje at dette er noe alle fjerde klassinger kan – men med Amalie så tar ting litt ekstra lenger tid. Jeg er så utrolig stolt av henne og stolt over de som er så flinke som jobber med henne på skolen – jeg klarer virkelig ikke sette ord på den følelsen – av å se hvor flink hun er i ting som hun mestrer. Alle som har et barn med spesielle behov, kjenner seg nok igjen av den følelsen av å være så stolt av barnet sitt når det gjelder skolen. For oss foreldre er det virkelig stort.

Jeg ønsker alle sammen en fantastisk fin sommerferie. Nå starter egentlig sommeren vår, der vi har noen uker sammen med Amalie først, før Ane tar ferien sin om ikke så lenge. Det er ingen hemmelighet at en ferie med barn ikke betyr «ferie» med avslappende dager på stranda. Det betyr egentlig mer fulltids-jobb, med store mengder kos! Noe som vi ser veldig frem til og håper at denne sommeren bli like fin som i fjor, om ikke bedre. Noen planer har vi, og det gleder vi oss til.

Dette bilde beskriver godt vår datter sin situasjon. Ei nydelig jente som ser helt frisk ut. Ingen kan se at hun har epilepsi og store utfordringer og alt som følger med sykdommen. Jeg er så heldig å ha den kjærligheten bare et «spesielt» barn kan gi, hver dag! Alle burde få være mamma til et barn som er litt annerledes, for du Amalie – du er min bestevenn!

Advertisements

Leave a Reply