HVIS JEG SKULLE BLI ALENEMAMMA

Heisann dere!

Nå har vi kommet til fredagen igjen og vi legger nå en fin uke bak oss. Dagene flyr avsted og jeg kjenner at jeg har vanskeligheter med å henge med til tider. Flere som kjenner seg igjen? Jeg har lovet meg selv til å bli flinkere til å slappe mere av (noen ganger kan det være en stor prøvelse, haha) og nyte tiden sammen med de kjæreste jeg har, og sette pris på de tingene som vi gjør sammen. Det gjorde jeg nettopp i går, da var det min tur igjen og være sammen alene med barna. Etter at Amalie kom hjem fra skolen i går, så ordet jeg middag og etter en stund med avslapping – så tok vi på oss ytterklær og tok oss en lang gåtur til skogen – der som de har en ute barnehage, ikke så langt unna stikkut turen til roparen. For meg er det viktig å finne på koselige ting sammen med barna når jeg er alene med de, selv om det krever litt mer planlegging med Amalie – så går det storsett bra. Barna elsker å tilbringe tiden ute, og skogen er jo så fantastisk med masse ujevnt terreng. Nå skal vi bli flinkere til å komme oss ut på lange fjellturer året rundt, spesielt når barna er så glad i naturen. Jeg er i hvertfall sikker på en ting, jeg ville aldri valgt noe annet foran familelivet – for det er de som kommer i første rekke.

Jeg har alltid sett for meg at jeg kunne taklet det å være alene sammen med barna på fulltid, jeg har jo prøvd det før og selv om det noen ganger kan være ekstra krevende så har jeg stått i en situasjon der jeg var alene med Amalie i flere år, og det kan ikke sammenlignes med og være alene med et frisk barn. Når Thomas har vært bortreist og er veldig mye på jobb, så har jeg fått en liten følelse på hvordan det er og være alene med to stk, og det beste av alt er jo når han alltid kommer hjem igjen, haha! Selv om jeg vet det finnes mange personer der ute, som ønsker at jeg skal mislykkes så har de virkelig tapt. Jeg vant seieren med og finne lykken, og jeg er så takknemlig for at det ble nettopp jeg. Jeg er heldig, fordi jeg har en stor familie og et stort nettverkt rundt oss som er der når vi trenger det. Derfor er jeg også veldig takknemlig og heldig for at vi har hverandre, både når det kommer til fantastiske og vanskelige stunder gjennom årene vi har hatt som en familie. Ingen trudde at vi skulle holde sammen, men etter 5 fantastiske år er vi sterkere enn noen gang!

Advertisements

Leave a Reply